Originalartikkel skrevet av dr. Alyssa Bianzano, Universitetet i Heidelberg, april 2025
1. Innledning
Rotgrønnsaken Beta vulgaris rubra har i det siste fått stor oppmerksomhet som helsefremmende matvare. Den er kjent for sine kraftige antioksidantiske, antiinflammatoriske og karbeskyttende effekter, som tydelig er dokumentert i flere in vitro- og in vivo-studier på mennesker og dyr.
Særlig som et ernæringsmessig tiltak for å bidra til håndtering av hjerte- og karsykdommer og kreft har dette fått økende popularitet. I studier på mennesker reduserte tilskudd av rødbeter blodtrykket, dempet betennelse, motvirket oksidativt stress, bevarte endotelfunksjonen og gjenopprettet cerebrovaskulær hemodynamikk. Dessuten har flere studier nå fastslått at tilskudd av rødbeter er effektivt for å forbedre idrettsprestasjoner. (1)
Særlig reduksjonen av betennelse kan være en betydelig mulighet til å utvide bruken av rødbeter innen forebygging og modulering.
Denne artikkelen belyser de gunstige helseeffektene rødbeter har på menneskekroppen, og det enorme potensialet de kan ha ved flere sykdommer forårsaket av kronisk betennelse.
2. Kjemien til rødbeter
2.1 Potensielt bioaktive forbindelser
De gunstige helseeffektene av Beta vulg. tilskrives i stor grad de bioaktive forbindelsene.
Dette skyldes særlig det høye innholdet av uorganisk nitrat. Nitrat i seg selv anses ikke å mediere noen spesifikk fysiologisk funksjon; de gunstige effektene er snarere knyttet til omdanningen til nitrogenoksid (NO). Omdanningen til nitritt skjer etter absorpsjon og inntråding i den entero-salivære syklusen; vi antar at 25 % av nitratet går inn i denne syklusen. Bakterier i spyttet reduserer nitrat i spyttet til nitritt. Nitritt i spyttet absorberes imidlertid på nytt i blodomløpet via magesekken, hvor det omdannes til NO. (1)
Rødbete er en av få grønnsaker som inneholder en gruppe svært bioaktive pigmenter kjent som betalainer. En rekke studier har rapportert høy antioksidant- og antiinflammatorisk aktivitet i in vitro- og in vivo-dyremodeller, noe som har utløst interesse for mulig bruk av rødbeter ved kliniske tilstander kjennetegnet av oksidativt stress og kronisk betennelse (ved IBD/IBS, astma, kronisk utmattelsessyndrom, leversykdom, leddgikt, Alzheimers, Parkinsons, hjerte- og karsykdom, diabetes, kronisk nyresykdom).
Betalainer kan deles inn i betacyaniner, som betanin og isobetanin, og betaxantiner, som vulgaxantin I &II og indicaxantin. (1)
I tillegg finner vi en viss mengde karotenoider, askorbinsyrer og fenolforbindelser, som flavonoider, fenolsyrer og fenoliske amider, i Beta vulg. (1)
2.2. Fordeler med betalainer
Betalainer viste i in vitro-modeller en betydelig nedregulering av inflammatoriske molekyler som cyklooksygenase-2 (COX-2), induserbar nitrogenoksidsyntase (iNOS) og de inflammatoriske cytokinene IL-6 og IL-8. (7)
In vivo-modeller viste redusert apoptose i hjernen hos personer som hadde fulgt et fettrikt kosthold, etter fire ukers oral behandling med indicaxantin. Denne effekten kan forklares med nedregulering av uttrykket av proapoptotiske gener og oppregulering av antiapoptotiske gener, redusert nevroinflammasjon gjennom lavere uttrykk av proinflammatoriske gener og proteiner, samt redusert oksidativt stress gjennom færre reaktive oksygenforbindelser (ROS) og nitrogenforbindelser.
Samlet sett viser betalainer, særlig betanin og indicaxantin, potente antioksidative og antiinflammatoriske effekter ved å påvirke sentrale mekanismer som reduksjon av ROS, undertrykkelse av proinflammatoriske cytokiner og modulering av apoptoserelaterte signalveier. (7)
2.3 Kjemisk struktur til forbindelser i rødbete
Betanins evne til å bekjempe frie radikaler forklares av den kjemiske strukturen, som inneholder hydroksylgrupper og umettede bindinger i benzenringen. Betanin forebygger oksidativ skade på proteiner ved å hemme nitreringen av aminosyren tyrosin. (7)
3. Fordelaktige helseeffekter
3.1 Antioksidant
Det er bevist at rødbete er en funksjonell matvare med antioksidativ biologisk funksjon på grunn av betalainet (betainet) og andre fenoliske komponenter. Betanins evne til å bekjempe frie radikaler forklares av den kjemiske strukturen. (7)
Studier viser at rødbete er en fremragende kilde til antioksidanter, som gir betydelig beskyttelse av cellulære komponenter mot oksidasjon in vitro og, enda viktigere, også in vivo. (1)
3.2 Antiinflammatorisk
Data fra flere studier viser i in vivo-modeller at betalainrikt fargestoff fremstilt av Beta vulgaris reduserer produksjonen av de inflammatoriske mediatorene TNF-a og IL-1ß. Betalainer begrenser også effekten av lipopolysakkarid i makrofager avledet fra benmarg. LPS aktiverer NF-kB og øker nivåene av IL-1ß og TNF-a. (7)
Konklusjonen er at betalainer i rød bete, særlig betanin, kan dempe inflammasjon gjennom å hemme NF-kB-signalveien og redusere ROS via aktivering av signalveien for nukleær faktor erytroid 2-relatert faktor 2 (Nrf2)/antioxidant response element (ARE). (8)
Pietrzkowski et al. viste i studien sin at betalainrike kapsler til oral bruk, i en terapeutisk sammenheng, reduserer smerte og inflammasjon hos pasienter med artrose. Etter en periode på over 10 dager og daglig tilskudd på minst 35 mg to ganger daglig hadde pasientene lavere serumnivåer av interleukin-6 (IL-6), tumornekrosefaktor-alfa (TNF-a) og en tydelig hemmet aktivitet av to kjemokiner: vekstregulert onkogen-alfa (GRO-alfa) og RANTES (regulated upon activation normal T-cell growth). (9)
Rødbetens antiinflammatoriske kapasitet ser også ut til å forbedre endotelavhengig og -uavhengig vasodilatasjon i underarmen hos pasienter med Raynauds syndrom. (11)
3.3 Tarmmikrobiom
Calvani et al. viste at inntak av rødbetjuice ga en større mengde bakterier med velkjente gunstige effekter, inkludert Akkermansia, Oscillospira, Prevotella, Roseburia, Ruminococcaceae og Turicibacter, sammenlignet med placebo. De viste også signifikant høyere nivåer av fekalt nikotinat og trimetylamin. (6)
4. Mulig behandling
4.1 Irritabel tarm-SYNDROM (IBS)
IBS er en funksjonell lidelse i mage-tarmsystemet som skyldes endringer i tarm–hjerne-banene.
Mulige mekanismer for forstyrrelser i tarm–hjerne-aksen tyder på at en primær forstyrrelse i tarmen kan være den underliggende årsaken i enkelte undergrupper.
Underliggende mekanismer som kan føre til irritabel tarm-syndrom, omfatter genetiske faktorer, postinfeksiøse endringer, kroniske infeksjoner og forstyrrelser i tarmmikrobiotaen. Forstyrrelser i tarmmikrobiomet fører ofte til lavgradig mukosal inflammasjon, immunaktivering og endret intestinal permeabilitet. Abnormiteter i serotoninmetabolismen og endringer i hjernefunksjonen kan være primære eller sekundære faktorer. (4)
Andre funn peker også på at intestinal inflammasjon, cytokinresponsen og tarmmikrobiomet først påvirker tarmen og deretter fører til endringer i hjernen ved IBS. (4)
Men flere studier har også vist at psykososiale faktorer som overgrep i barndommen og posttraumatisk stresslidelse er forbundet med utvikling av IBS i voksen alder. Stress er kjent for å øke immunaktiveringen gjennom proinflammatoriske cytokiner og NF-kB.
Begge de psykososiale faktorene er også kjent for å fremme en proinflammatorisk fenotype ved å sensibilisere kortikotropinfrigjørende faktorsystemer og dysregulere HPA-aksen. En hyperresponsiv HPA-akse kan også bidra til visceral hypersensitivitet, som også ofte ses hos pasienter med IBS. (5)
Angst og stemningslidelser er også veletablerte risikofaktorer for utvikling av postinfeksiøs IBS, med en risiko som ligner den ved en alvorlig episode med infeksiøs gastroenteritt. Videre forskning på stemningslidelser har påvist vedvarende systemisk inflammasjon og nevroinflammasjon.
Studier med funksjonell magnetresonanstomografi av pasienter med IBS har vist en økt respons på viscerale stimuli, med økt aktivering av fremre cingulum, prefrontal cortex og thalamus som respons på rektal distensjon. Disse responsene ser også ut til å bli modulert av angst og depresjon. (5)
De forhøyede nivåene av interleukin-6 (IL-6) og interleukin-8 (IL-8), som er påvist hos pasienter med IBS, påvirker tryptofanmetabolismen og fører til unormal serotonerg (5-HT-)funksjon. Unormal 5-HT-funksjon er forbundet med endret tarmmotilitet og økt følsomhet for nociseptive smerter, symptomer vi ofte ser hos pasienter med IBS. (5)
Avføringsprøver fra IBS-pasienter med diaré viste også økte mengder av cytokinene interleukin 1β, interleukin 10, TNFα og interleukin 6. Konsentrasjonen av disse cytokinene så også ut til å være forbundet med hyppigheten og alvorlighetsgraden av smerte. (5)
Vi ser også en overlapp mellom IBS, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, der behandling med anti-TNFa har vist seg å forbedre visceral sensorisk funksjon og positive attribusjonsskjevheter. Dette er ytterligere evidens for at inflammatoriske prosesser i tarmen påvirker sentral informasjonsbearbeiding. (5)
4.2 Psykiske helsetilstander
Osimo et al. fant signifikant forhøyede blodnivåer av CRP, IL-3, IL-6, IL-12, IL-18, sIL-2R og TNF-a hos pasienter med depresjon, med middels til store effektstørrelser. Disse resultatene besto sensitivitetsanalyser for psykiatriske prediktorer og livsstilsprediktorer, påvirkning fra skjevfordeling, påvirkning fra studier av lav kvalitet og publikasjonsskjevhet. (13)
Li et al. identifiserte også i sin nyeste systematiske oversikt og metaanalyse en rekke ulike inflammatoriske og immunologiske biomarkører. Disse er signifikant forskjellige hos deprimerte ungdommer sammenlignet med friske kontrollpersoner. (16)
CRP er en av de best undersøkte inflammatoriske markørene innen medisin. Høyere CRP-nivåer er konsekvent blitt funnet i flere, også longitudinelle, studier av depresjon.
Det kommer ofte før sykdommen oppstår, noe som tyder på at inflammasjon kan være en årsak snarere enn bare en konsekvens av sykdommen.
Som støtte for denne hypotesen fant en mendelsk randomiseringsanalyse av utvalget fra UK Biobank at IL-6 og CRP sannsynligvis har en årsakssammenheng med depresjon.
Videre har det vist seg at forhøyede perifere CRP-nivåer korrelerer med nivået i sentralnervesystemet, med en sterk korrelasjon mellom CRP i plasma og cerebrospinalvæske. (13)
TNF-α er ett av de viktigste proinflammatoriske cytokinene.
Det produseres av dendrittiske celler og makrofager, som under akutt infeksjon produserer IL-6 og IL-12. Økningen av TNF-α, IL-6 og IL-12 under pågående depressive episoder tydeliggjør den systemiske karakteren av den inflammatoriske tilstanden, ettersom den viser likhet med immunreaksjonen ved en aktiv infeksjon. (13)
Flere studier av IL-6 og CRP/hsCRP fant prediktive sammenhenger mellom markørnivåer og behandlingsrespons. Studier viste at baseline-nivåer var forbundet med bedre respons på forbindelser med kjente antiinflammatoriske egenskaper, som infliksimab og ketamin.
Også ulike undertyper av alvorlig depressiv lidelse viser forskjeller i de inflammatoriske profilene sine, som IL-6 og IL-1β ved melankolsk depresjon og CRP ved ikke-melankolsk depresjon. (14)
Studier har også vist at økt inflammasjon hos barn og ungdom er forbundet med større risiko for senere depresjon. Forskning tyder på at inflammatoriske cytokiner i hjernen kan endre hjernens struktur og funksjon ved å påvirke nevrotransmisjon, hippocampus, den hypotalamus-hypofyse-binyre-aksen og funksjonen til det sympatiske nervesystemet.
Disse kan føre til endringer i kognisjon og gi depressive symptomer. (15)
Disse resultatene bekrefter at akutt depresjon er en proinflammatorisk tilstand, og støtter hypotesen om at økte nivåer av inflammatoriske markører ved depresjon skyldes en høyreforskyvning av fordelingen av immunmarkører. (13)
Og de viser en toveis sammenheng mellom depresjon og proinflammatoriske tilstander som kan påvises tidlig i livsløpet. (15)
5. Biotilgjengelighet
For at en bestanddel i mat skal anses som helsefremmende, må den være biotilgjengelig in vivo.
Vi ser høy biotilgjengelighet av uorganisk nitrat fra kosten i rødbeter, og det finnes rapporter om nær 100 % absorpsjon etter fordøyelsen. (1)
Ettersom reduksjonen av nitrat til nitritt medieres av spesifikke spyttbakterier, kan det å spytte ut spytt eller bruke antibakterielle behandlinger i munnen, som munnskyll, redusere omdanningen av nitrat til nitritt. (1)
Omfanget av absorpsjonen av betalainer er mindre klart. I hvilken grad betalainer metaboliseres og strukturelt omdannes til sekundære metabolitter, er ennå ikke karakterisert, men dette bør tas i betraktning ved vurdering av biotilgjengeligheten deres. (1)
Studier tyder på at noen av de aktive forbindelsene i rødbeter går tapt eller brytes ned under tilberedning og prosessering. Konseptuelt kan varmebehandling, eksponering for bakterielle agenser, forsuring, lagringsforhold og behandling i modifisert atmosfære påvirke den fytokjemiske sammensetningen. (3)
Det finnes flere faktorer som påvirker betalainstabiliteten negativt, blant annet høy temperatur, lys, oksygen, ekstreme pH-verdier, metallioner og høy vannaktivitet.
Særlig termisk nedbrytning er en stor utfordring ved arbeid med betalainbaserte produkter. Betacyaniner mister stabiliteten over 60 °C, mens betaxantiner allerede gjør det over 40 °C. Romtemperatur ser ut til å gi større stabilitet for betalainbaserte produkter under lagring.
Når det gjelder pH, er betalainer generelt stabile innenfor området 3–7. Alkaliske forhold påvirker dem negativt.
Den største utfordringen ved bruk av betalainer i industrien er at de er ustabile overfor disse miljøfaktorene.
Innapsling og adsorpsjonsteknikker er lovende alternativer for å overvinne disse begrensningene og forbedre stabiliteten til bioaktive forbindelser. (7)
Faktorer som forbedrer betalainstabiliteten, omfatter askorbinsyre, isoaskorbinsyre og chelaterende midler som sitronsyre og EDTA. Også ß-cyklodekstrin og glukoseoksidase kan være effektive ved å absorbere fritt vann og fjerne oppløst oksygen. (12)
Dannede betaninderivater kan også ha sterk innflytelse på bioaktiviteten til produkter av B. vulgaris og kan brukes i ulike matvareapplikasjoner med nye helsefremmende egenskaper og fargeegenskaper. (12)
Studier viste en lavere absorpsjonsgrad, på grunn av lavere epitelial transport, av betalainer fra rødbeter sammenlignet med betalainer fra andre kilder, som kaktusfiken. En nyere studie antyder at den lavere absorpsjonsgraden skyldes forskjeller i matrisen. Dette tyder på at biotilgjengeligheten av betanin kan være lavere etter inntak av rødbeter enn fra andre betaninkilder. (3)
Selv om betalainer har dokumentert biologisk effekt in vivo, ser de generelt ut til å ha svært lav biotilgjengelighet, noe som kan påvirke det terapeutiske potensialet. Det er derfor viktig å ta hensyn til at samspillet mellom stoffene som utgjør den naturlige matrisen, kan påvirke biotilgjengeligheten av betalainer fra rødbeter. (7)
En in vitro-studie med Caco-2-celler viste at indicaxantin og betanin absorberes gjennom tarmepitelet, men på ulike måter. Mens indicaxantin følger en rute som ikke er avhengig av membrantransportører, er betanin begrenset til slike transportører, noe som reduserer absorpsjonen. Absorpsjonen av indicaxantin er mer effektiv, og biotilgjengeligheten er høyere. Absorpsjonen av indicaxantin ble ikke påvirket av matrisen, i motsetning til betanin. (7)
En studie av menneskelige frivillige viste at betalainene nådde toppkonsentrasjon i plasma etter den første uken med inntak av fermentert rødbetejuice og i urinen etter den andre uken med juiceinntak. Dette kan tyde på at betalainene gjennomgår en sekvensiell biotransformasjon. (7)
En annen studie observerte at en stor andel av betacyaninene fra rødbeter ble fragmentert i mage-tarmkanalen, blant annet gjennom deglukosylering og dekarboksylering. Videre ser det ut til at ulike tarmbakterier er involvert i omdanningen i tarmen, og det kan derfor være stor individuell variasjon. (7)
6. Konklusjon
In vivo- og in vitro-evidens viser at betalainer kan redusere inflammasjon. Ettersom de målrettet påvirker ulike signalveier i den inflammatoriske prosessen, har de potensial i behandlingen av ulike sykdommer knyttet til inflammatorisk patofysiologi, som IBS.
Basert på de innsamlede dataene ser rødbeter ut til å være en helsefremmende matvare med ulike gunstige effekter. Selv om dataene er lovende, må vi fortsatt undersøke effekten av rødbeter på kroniske inflammatoriske sykdommer som IBS, leddgikt og lignende gjennom store kliniske studier. Likevel tyder de innsamlede dataene i stor grad på at kosttilskudd med rødbeter er et økonomisk, effektivt og naturlig kosttiltak i kliniske sammenhenger.
Når det gjelder biotilgjengelighet, virker det helt avgjørende å utvikle et innkapslet produkt for tilskudd gjennom en nøye kontrollert produksjonsprosess, særlig med tanke på varmen som tilføres under produksjonen. Det virker også svært viktig å vurdere faktorer som kan påvirke opptaket positivt eller negativt, og forsøke å utelate eller tilføre dem i tilskuddsprosessen.
Hvis produktet tilberedes på riktig måte under strenge forhold og gis til pasienten på en egnet måte, ser jeg store muligheter for bruk av betalaintilskudd i kliniske sammenhenger. Dette kan påvirke og forme moderne medisin på en bærekraftig måte, ettersom vi da kan behandle årsaken til sykdommen, ikke bare symptomene, og også forebygge den på en økonomisk og svært lavrisiko måte.
Rødbeter inneholder også FODMAP-er, som kan øke symptomene i enkelte IBS-undergrupper, men det er usikkert om mengden i et rødbetekstrakt har noen effekt på IBS-symptomer. Det kan imidlertid være nyttig å undersøke potensialet for kosttilskudd som kan lette fordøyelsen og forbedre opptaket av de bioaktive forbindelsene.
I tillegg kan det finnes et potensial for å forebygge psykiske lidelser eller redusere symptomene.
Hovedårsaken til det store potensialet ved rødbetetilskudd er mangelen på legemidler som effektivt kan behandle og forebygge kroniske betennelsessykdommer. Så langt finnes det ingen eller bare noen få muligheter for å behandle den underliggende årsaken til eller mekanismene bak disse sykdommene. Vanligvis handler behandlingen om å redusere symptomene på en mer eller mindre effektiv måte.
Ettersom forekomsten av psykiske lidelser og andre betennelsessykdommer som IBS fortsetter å øke, og dette så langt har ført til økt interesse for bærekraftig og naturlig ernæring og medisin, virker det som et perfekt tidspunkt å komme med lovende løsninger på de medisinske behovene til en viss andel av menneskebefolkningen.
7. Kilder
De potensielle fordelene ved tilskudd av rødbeter ved helse og sykdom, Clifford et al., Nutrients apr. 2015, doi: 10.3390/nu7042801
Matrisens og individuell variasjons betydning for biotilgjengeligheten av betacyaniner fra rødbeteprodukter hos mennesker, Wiczkowski et al.,
Biotilgjengeligheten i plasma av nitrat og betanin fra Beta vulgaris rubra hos mennesker, Clifford et al., Eur J Nutr. feb. 2016, doi: 10.1007/s00394-016-1173-5
Patofysiologien ved irritabel tarm-syndrom, Holtmann et al., The Lancet, oktober 2016, DOI: 10.1016/S2468-1253(16)30023-1
Betennelsens rolle ved irritabel tarm-syndrom (IBS), Qin Xiang Ng et al., J Inflamm Resp., sep. 2018, doi: 10.2147/JIR.S174982
Inntak av rødbetejuice påvirket tarmmikrobiotaen og betennelse positivt, men forbedret ikke funksjonelle utfall hos voksne med langvarig covid-19: En pilotstudie med randomisert kontrollert design, Calvani et al., Clinical Nutrition, des. 2024
Betalainer: En narrativ oversikt over farmakologiske mekanismer som støtter det næringsmedisinske potensialet for helsefordeler, Martinez et al., Foods, nov. 2024, https://doi.org/10.3390/foods13233909
Mitokondrieavledede vesikler og betennelsesprofiler hos voksne med langvarig covid-19 som fikk tilskudd av rødbetejuice: Sekundæranalyse av en randomisert kontrollert studie, Marzetti et al., Int J Mol Sci., jan. 2025, doi: 10.3390/ijms26031224
BETALAINRIKT EKSTRAKT REDUSERER UBEHAG FORBUNDET MED ARTROSE, Pietrzkowski et al., 2007, https://scholar.google.com/scholar_lookup?journal=New. Med.&title=Influence of betalin-rich extracts on reduction of discomfort associated with osteoarthritis&author=Z. Pietrzkowski&author=B. Nemzer&author=A. Spórna&author=P. Stalica&author=W. Tresher&volume=1&publication_year=2010&pages=12-17&
(10) Terapeutisk bruk av betalainer: En oversikt, Madadi et al., Plants, sep. 2020, doi: 10.3390/plants9091219
(11) «Rødbete» forkjølelsen: Tilskudd av rødbetejuice forbedrer perifer blodgjennomstrømning, endotelfunksjon og antiinflammatorisk status hos personer med Raynauds fenomen, Shepherd et al., J Appl Physiol., juli 2019, doi: 10.1152/japplphysiol.00292.2019
(12) Dehydrogenering av betacyaniner i oppvarmede betalainrike ekstrakter av rødbete (Beta vulgaris L.), Sutor-´Swiezy et al., Int J Mol Sci., jan. 2022, doi: 10.3390/ijms23031245
(13) Betennelsesmarkører ved depresjon: En metaanalyse av gjennomsnittsforskjeller og variasjon hos 5 166 pasienter og 5 083 kontrollpersoner, Osimo et al., juli 2020, Brain Behav Immun., doi: 10.1016/j.bbi.2020.02.010
(14) Betennelsesmarkører og behandlingsutfall ved behandlingsresistent depresjon: En systematisk oversikt, Yang et al., okt. 2019, Journal of Affective Disorders, https://doi.org/10.1016/j.jad.2019.07.045
(15) Depresjon og betennelse hos barn og ungdom: En metaanalyse, Colasanto et al., des. 2020, Journal of Affective Disorders, https://doi.org/10.1016/j.jad.2020.09.025
(16) Forskjeller mellom ungdomsdepresjon og friske kontrollpersoner i biomarkører forbundet med immun- eller betennelsesprosesser: En systematisk oversikt og metaanalyse, Li et al., feb. 2025, Psychiatry Investig., doi: 10.30773/pi.2024.0295
Kjøp Kjøp rødbetpulveret vårt i dag og løft prestasjonene dine
