Originalartikkel skrevet av dr. Alyssa Bianzano, Universitetet i Heidelberg, april 2025
1. Innledning
Rotgrønnsaken Beta vulgaris rubra har den siste tiden fått mye oppmerksomhet som helsefremmende mat. Den er kjent for sine kraftige antioksidative, antiinflammatoriske og karbeskyttende effekter, som tydelig er dokumentert gjennom flere in vitro- og in vivo-studier på mennesker og dyr.
Særlig som et ernæringsmessig tiltak for å bidra til å håndtere hjerte- og karsykdom og kreft har bruken fått økende popularitet. I studier på mennesker reduserte tilskudd av rødbeter blodtrykket, dempet inflammasjon, motvirket oksidativt stress, bevarte endotelfunksjonen og gjenopprettet cerebrovaskulær hemodynamikk. I tillegg har flere studier nå fastslått at tilskudd av rødbeter er effektivt for å forbedre idrettsprestasjoner. (1)
Særlig reduksjonen av inflammasjon kan være en stor mulighet til å utvide bruken av rødbeter innen forebygging og modulering.
Denne artikkelen belyser de gunstige helseeffektene rødbeter har på menneskekroppen, og det enorme potensialet de kan ha ved flere sykdommer forårsaket av kronisk inflammasjon.
2. Kjemien til rødbeter
2.1 Potensielt bioaktive forbindelser
De gunstige helseeffektene av Beta vulg. tilskrives i stor grad de bioaktive forbindelsene.
Dette skyldes særlig det høye innholdet av uorganisk nitrat. Nitrat i seg selv anses ikke å mediere noen spesifikk fysiologisk funksjon; de gunstige effektene er snarere knyttet til omdanningen til nitrogenoksid (NO). Omdanningen til nitritt skjer etter absorpsjon og når nitratet går inn i den entero-salivære syklusen; vi antar at 25 % av nitratet går inn i denne syklusen. Spyttbakterier omdanner nitrat i spyttet til NO. Nitritt i spyttet reabsorberes imidlertid til sirkulasjonen via magen, der det omdannes til NO. (1)
Rødbete er en av få grønnsaker som inneholder en gruppe svært bioaktive pigmenter kjent som betalainer. En rekke studier har rapportert om høy antioksidativ og antiinflammatorisk kapasitet i in vitro- og in vivo-dyremodeller, noe som har vekket interesse for mulig bruk av rødbeter ved kliniske tilstander kjennetegnet av oksidativt stress og kronisk inflammasjon (ved IBD/IBS, astma, kronisk utmattelsessyndrom, leversykdom, leddgikt, Alzheimers, Parkinsons, hjerte- og karsykdom, diabetes og kronisk nyresykdom).
Betalainer kan deles inn i betacyaniner, som betanin og isobetanin, og betaxantiner, som vulgaxantin I &II og indicaxantin. (1)
I tillegg finner vi en viss mengde karotenoider, askorbinsyrer og fenolforbindelser, som flavonoider, fenolsyrer og fenoliske amider, i Beta vulg. (1)
2.2. Fordeler med betalainer
Betalainer viste i in vitro-modeller en betydelig nedregulering av inflammatoriske molekyler som cyklooksygenase-2 (COX-2), induserbar nitrogenoksidsyntase (iNOS) samt de inflammatoriske cytokinene IL-6 og IL-8. (7)
In vivo-modeller viste redusert apoptose i hjernen hos personer som hadde fulgt et fettrikt kosthold, etter fire ukers oral behandling med indicaxantin. Denne effekten kan forklares med nedregulert uttrykk av proapoptotiske gener og oppregulert uttrykk av antiapoptotiske gener, redusert nevroinflammasjon gjennom lavere uttrykk av proinflammatoriske gener og proteiner, samt redusert oksidativt stress gjennom mindre mengder reaktive oksygenforbindelser (ROS) og nitrogenforbindelser.
Samlet sett har betalainer, særlig betanin og indicaxantin, kraftige antioksidant- og betennelsesdempende effekter. De påvirker sentrale mekanismer som reduksjon av ROS, undertrykkelse av proinflammatoriske cytokiner og modulering av apoptoserelaterte signalveier. (7)
2.3 Kjemisk struktur for forbindelser i rødbeter
Betanins evne til å nøytralisere frie radikaler forklares av den kjemiske strukturen, som inneholder hydroksylgrupper og umettede bindinger i benzenringen. Betanin forebygger oksidativ skade på proteiner ved å hemme nitreringen av aminosyren tyrosin. (7)
3. Helsefordeler
3.1 Antioksidant
Det er bevist at rødbeter er en funksjonell matvare med biologisk antioksidantfunksjon på grunn av betalainene (betain) og andre fenolforbindelser. Betanins evne til å nøytralisere frie radikaler forklares av den kjemiske strukturen. (7)
Studier viser at rødbeter er en fremragende kilde til antioksidanter, som gir betydelig beskyttelse av cellulære komponenter mot oksidasjon in vitro og, enda viktigere, også in vivo. (1)
3.2 Betennelsesdempende
Data fra flere studier med in vivo-modeller viser at betalainrikt fargestoff fremstilt av Beta vulgaris reduserer produksjonen av de inflammatoriske mediatorene TNF-a og IL-1ß. Betalainer begrenser også effekten av lipopolysakkarid i benmargsavledede makrofager. LPS aktiverer NF-kB og øker nivåene av IL-1ß og TNF-a. (7)
Avslutningsvis kan betalainer i rødbeter, særlig betanin, dempe betennelse gjennom hemming av NF-kB-signalveien og ved å redusere ROS gjennom aktivering av signalveien for nukleær faktor erytroid 2-relatert faktor 2 (Nrf2)/antioxidant response element (ARE). (8)
Pietrzkowski et al. viste i studien sin at betalainrike kapsler, i en terapeutisk sammenheng, reduserer smerte og betennelse hos pasienter med artrose. Etter en periode på over 10 dager og daglig tilskudd på minst 35 mg to ganger daglig hadde pasientene lavere serumnivåer av interleukin-6 (IL-6) og tumornekrosefaktor alfa (TNF-a), samt betydelig redusert aktivitet av to kjemokiner: regulert onkogen-alfa (GRO-alfa) og «regulated upon activation normal T-cell growth» (RANTES). (9)
Rødbetens betennelsesdempende egenskaper ser også ut til å forbedre endotelavhengig og -uavhengig vasodilatasjon i underarmen hos pasienter med Raynauds syndrom. (11)
3.3 Tarmmikrobiom
Calvani et al. viste at inntak av rødbetjuice ga en større mengde bakterier med velkjente gunstige effekter, blant annet Akkermansia, Oscillospira, Prevotella, Roseburia, Ruminococcaceae og Turicibacter, sammenlignet med placebo. De viste også signifikant høyere nivåer av fekalt nikotinat og trimetylamin. (6)
4. Mulig behandling
4.1 Irritabel tarm-SYNDROM (IBS)
IBS er en funksjonell lidelse i mage- og tarmsystemet som skyldes endringer i tarm–hjerne-banene.
Mulige mekanismer ved forstyrrelser i tarm–hjerne-samspillet tyder på at en primær forstyrrelse i tarmen kan være den underliggende årsaken i noen av undergruppene.
Underliggende mekanismer som kan føre til irritabel tarm-syndrom, omfatter genetiske faktorer, postinfeksiøse endringer, kroniske infeksjoner og forstyrrelser i tarmmikrobiotaen. Forstyrrelser i tarmmikrobiomet fører ofte til lavgradig inflammasjon i slimhinnene, immunaktivering og endret intestinal permeabilitet. Abnormaliteter i serotoninmetabolismen og endringer i hjernefunksjonen kan være primære eller sekundære faktorer. (4)
Andre funn peker også på at intestinal inflammasjon, cytokinresponsen og tarmmikrobiomet først påvirker tarmen og deretter fører til endringer i hjernen ved IBS. (4)
Men noen studier har også vist at psykososiale faktorer som omsorgssvikt i barndommen og posttraumatisk stresslidelse er forbundet med utvikling av IBS i voksen alder. Stress er kjent for å øke immunaktiveringen gjennom proinflammatoriske cytokiner og NF-kB.
Begge psykososiale faktorene er også kjent for å fremme en proinflammatorisk fenotype ved å sensitivere kortikotropinfrigjørende faktorsystemer og dysregulere HPA-aksen. En hyperresponsiv HPA-akse kan også bidra til visceral hypersensitivitet, som også er vanlig hos pasienter med IBS. (5)
Angst- og stemningslidelser er også veletablerte risikofaktorer for utvikling av postinfeksiøs IBS, med en risiko som ligner den man ser etter en alvorlig episode med infeksiøs gastroenteritt. Videre forskning på stemningslidelser har vist vedvarende systemisk inflammasjon og nevroinflammasjon.
Studier med funksjonell magnetresonanstomografi av pasienter med IBS har vist en forsterket respons på viscerale stimuli, med økt aktivering av anterior cingulate cortex, prefrontal cortex og thalamus som respons på rektal distensjon. Disse responsene ser også ut til å bli modulert av angst og depresjon. (5)
De forhøyede nivåene av interleukin-6 (IL-6) og interleukin-8 (IL-8), som er funnet hos pasienter med IBS, påvirker tryptofanmetabolismen og fører til unormal serotonerg (5-HT) funksjon. Unormal 5-HT-funksjon er forbundet med endret tarmmotilitet og økt smertefølsomhet for nociseptive stimuli, symptomer vi ofte ser hos pasienter med IBS. (5)
Avføringsprøver fra IBS-pasienter med diaré viste også økte mengder av cytokinene interleukin 1β, interleukin 10, TNFα og interleukin 6. Konsentrasjonen av disse cytokinene så også ut til å være forbundet med smertehyppigheten og smerteintensiteten. (5)
Vi ser også en overlapp mellom IBS, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, der behandling med anti-TNFa har vist seg å forbedre visceral sensorisk funksjon og positive attribusjonsbias. Dette er ytterligere evidens for at inflammatoriske prosesser i tarmen påvirker sentral bearbeiding av informasjon. (5)
4.2 Psykiske helsetilstander
Osimo et al. fant signifikant forhøyede blodnivåer av CRP, IL-3, IL-6, IL-12, IL-18, sIL-2R og TNF-a hos pasienter med depresjon, med middels til store effektstørrelser. Disse resultatene besto sensitivitetsanalyser for psykiatriske og livsstilsrelaterte prediktorer, påvirkning fra skjevfordeling, påvirkning fra studier av lav kvalitet og publikasjonsbias. (13)
Li et al. identifiserte også i sin nyeste systematiske oversikt og metaanalyse en rekke ulike inflammatoriske og immunologiske biomarkører. Disse er signifikant forskjellige hos deprimerte ungdommer sammenlignet med friske kontrollpersoner. (16)
CRP er en av de best undersøkte inflammatoriske markørene innen medisinen. Høyere CRP-nivåer er konsekvent blitt funnet i flere, også longitudinelle, studier av depresjon.
Det kommer ofte før sykdomsutbruddet, noe som tyder på at inflammasjon kan være en årsak snarere enn bare en konsekvens av sykdommen.
Til støtte for denne hypotesen fant en mendelsk randomiseringsanalyse av utvalget fra UK Biobank at IL-6 og CRP sannsynligvis er årsaksmessig knyttet til depresjon.
Videre har forhøyede perifere CRP-nivåer vist seg å korrelere med nivået i sentralnervesystemet, med en sterk korrelasjon mellom CRP i plasma og cerebrospinalvæske. (13)
TNF-α er et av de viktigste proinflammatoriske cytokinene.
Det produseres av dendrittiske celler og makrofager, som under akutt infeksjon produserer IL-6 og IL-12. Økningen av TNF-α, IL-6 og IL-12 under pågående depressive episoder tydeliggjør den systemiske karakteren av den inflammatoriske tilstanden, ettersom den viser likhet med immunreaksjonen ved en aktiv infeksjon. (13)
Flere studier av IL-6 og CRP/hsCRP fant prediktive sammenhenger mellom markørnivåer og behandlingsrespons. Studier viste at utgangsnivåene var forbundet med bedre respons på forbindelser med kjente antiinflammatoriske egenskaper, som infliksimab og ketamin.
Også ulike undertyper av alvorlig depressiv lidelse viser forskjeller i de inflammatoriske profilene, som IL-6 og IL-1β ved melankolsk depresjon og CRP ved ikke-melankolsk depresjon. (14)
Studier har også vist at økt inflammasjon hos barn og ungdom er forbundet med større risiko for depresjon senere i livet. Forskning tyder på at inflammatoriske cytokiner i hjernen kan endre hjernens struktur og funksjon ved å påvirke nevrosignaleringen, hippocampus, den hypotalamus–hypofyse–binyre-aksen og funksjonen til det sympatiske systemet.
Disse kan føre til endringer i kognisjon og gi depressive symptomer. (15)
Disse resultatene bekrefter at akutt depresjon er en proinflammatorisk tilstand, og støtter hypotesen om at økte nivåer av inflammatoriske markører ved depresjon skyldes en høyreforskyvning av fordelingen av immunmarkører. (13)
Og de viser en toveis sammenheng mellom depresjon og proinflammatoriske tilstander som kan påvises tidlig i livsløpet. (15)
5. Biotilgjengelighet
For at en matkomponent skal anses som helsefremmende, må den være biotilgjengelig in vivo.
Vi ser høy biotilgjengelighet av uorganisk nitrat fra kosten i rødbeter, og det finnes rapporter om nær 100 % absorpsjon etter fordøyelsen. (1)
Ettersom reduksjonen av nitrat til nitritt medieres av spesifikke bakterier i spyttet, kan det å spytte ut spytt eller bruke antibakterielle behandlinger i munnen, som munnskyll, redusere omdanningen av nitrat til nitritt. (1)
Omfanget av betalainabsorpsjonen er mindre klart. I hvilken grad betalainer metaboliseres og strukturelt omdannes til sekundære metabolitter, er ennå ikke kartlagt, men dette bør tas i betraktning ved vurdering av biotilgjengeligheten. (1)
Studier tyder på at noen av de aktive forbindelsene i rødbeter går tapt eller brytes ned under tilberedning og prosessering. Konseptuelt kan varmebehandling, eksponering for bakterielle agens, forsuring, lagringsforhold og behandling i modifisert atmosfære påvirke den fytokjemiske sammensetningen. (3)
Det finnes flere faktorer som påvirker betalainstabiliteten negativt, blant annet høy temperatur, lys, oksygen, ekstreme pH-verdier, metallioner og høy vannaktivitet.
Særlig termisk nedbrytning er en stor utfordring ved arbeid med betalainbaserte produkter. Betacyaniner mister stabiliteten over 60 °C, mens betaxanthiner allerede gjør det over 40 °C. Romtemperatur ser ut til å gi større stabilitet for betalainbaserte produkter under lagring.
Når det gjelder pH, er betalainer generelt stabile innenfor området 3 til 7. Alkaliske forhold påvirker dem negativt.
Den største utfordringen ved bruk av betalainer i industrien er at de er ustabile overfor disse miljøfaktorene.
Kapsling og adsorpsjonsteknikker er lovende alternativer for å overvinne disse begrensningene og forbedre stabiliteten til bioaktive forbindelser. (7)
Faktorer som forbedrer betalainstabiliteten, omfatter askorbinsyre, isoaskorbinsyre og kelaterende midler som sitronsyre og EDTA. Også ß-cyklodekstrin og glukoseoksidase kan være effektive ved å absorbere fritt vann og fjerne oppløst oksygen. (12)
Genererte betaninderivater kan også ha sterk innflytelse på bioaktiviteten til B. vulgaris-produkter og kan brukes i ulike næringsmiddelapplikasjoner med nye helsefremmende egenskaper og fargeegenskaper. (12)
Studier viste lavere absorpsjon, på grunn av lavere transport gjennom epitelet, av betalainer fra rødbete sammenlignet med betalainer fra andre kilder, som kaktusfiken. En nyere studie antyder at den lavere absorpsjonen skyldes forskjeller i matrisen. Dette tyder på at biotilgjengeligheten av betanin kan være lavere etter inntak av rødbete enn etter inntak av andre betaninkilder. (3)
Selv om betalainer har dokumentert biologisk effekt in vivo, ser de generelt ut til å ha svært lav biotilgjengelighet, noe som kan påvirke det terapeutiske potensialet. Det er derfor viktig å ta hensyn til at samspillet mellom stoffene som utgjør den naturlige matrisen, kan påvirke biotilgjengeligheten av betalainer fra rødbete. (7)
En in vitro-studie med Caco-2-celler viste at indicaxantin og betanin absorberes gjennom tarmepitelet, men på ulike måter. Indicaxantin følger en rute som ikke er avhengig av membrantransportører, mens betanin er avhengig av disse, noe som begrenser absorpsjonen. Absorpsjonen av indicaxantin er mer effektiv, og biotilgjengeligheten er høyere. Absorpsjonen av indicaxantin ble ikke påvirket av matrisen, i motsetning til betanin. (7)
En studie på menneskelige frivillige viste at betalainene nådde en topp i plasma etter den første uken med inntak av fermentert rødbetejuice, og i urinen etter den andre uken med juiceinntak. Dette kan tyde på at betalainene gjennomgår en sekvensiell biotransformasjon. (7)
En annen studie observerte at en stor andel av betacyaninene fra rødbete ble fragmentert i mage-tarmkanalen, blant annet gjennom deglukosylering og dekarboksylering. Det ser dessuten ut til at ulike tarmbakterier er involvert i omdanningen i tarmen, og det kan derfor være stor individuell variasjon. (7)
6. Konklusjon
In vivo- og in vitro-evidens viser at betalainer kan redusere inflammasjon. Ettersom de påvirker ulike signalveier i den inflammatoriske prosessen, har de potensial til å behandle ulike sykdommer som er knyttet til inflammatoriske sykdomsmekanismer, som IBS.
Basert på de innsamlede dataene ser rødbete ut til å være en helsefremmende matvare med ulike gunstige effekter. Selv om dataene er lovende, må vi fortsatt undersøke effekten av rødbete på kroniske inflammatoriske sykdommer som IBS, artritt og lignende gjennom store kliniske studier. Likevel tyder de innsamlede dataene i stor grad på at kosttilskudd med rødbete er et økonomisk, effektivt og naturlig kostholdstiltak i kliniske sammenhenger.
Når det gjelder biotilgjengeligheten, synes det å være avgjørende å utvikle et innkapslet produkt for tilskudd, fremstilt gjennom en nøye kontrollert produksjonsprosess, særlig med hensyn til varmen som brukes under produksjonen. Det synes også å være svært viktig å vurdere faktorer som kan påvirke opptaket positivt eller negativt, og forsøke å utelate eller tilføre dem i tilskuddsprosessen.
Hvis produktet tilberedes på riktig måte under strenge forhold og administreres korrekt til pasienten, ser jeg store muligheter for bruk av betalain-tilskudd i kliniske sammenhenger. Dette kan påvirke og endre moderne medisin på en bærekraftig måte, ettersom vi kan behandle årsaken til sykdommen, ikke bare symptomene, og også forebygge den på en kostnadseffektiv måte med svært lav risiko.
Rødbete inneholder også FODMAP-er, som kan forverre symptomene hos enkelte undergrupper med IBS, men det er usikkert om mengden i et rødbeteekstrakt har noen effekt på IBS-symptomer. Det kan imidlertid være fordelaktig å undersøke potensialet til kosttilskudd i kombinasjon for å lette fordøyelsen og forbedre opptaket av de bioaktive forbindelsene.
Videre kan det finnes et potensial for å forebygge psykiske lidelser eller redusere symptomene.
Hovedårsaken til det store potensialet ved tilskudd av rødbete er mangelen på legemidler som effektivt kan behandle og forebygge kroniske inflammatoriske lidelser. Så langt finnes det ingen eller bare noen få muligheter for å behandle den underliggende årsaken til eller mekanismene bak disse sykdommene. Vanligvis er behandlingen basert på å redusere symptomene på en mer eller mindre effektiv måte.
Ettersom forekomsten av psykiske lidelser og andre inflammatoriske lidelser, som IBS, fortsetter å øke og så langt har ført til økt interesse for bærekraftig og naturlig ernæring og medisin, synes dette å være det perfekte tidspunktet for å finne lovende løsninger på medisinske behov hos en viss andel av befolkningen.
7. Kilder
De potensielle fordelene ved tilskudd av rødbete ved helse og sykdom, Clifford et al., Nutrients apr. 2015, doi: 10.3390/nu7042801
Effekten av matrisen i rødbeteprodukter og variasjoner mellom individer på biotilgjengeligheten av betacyaniner hos mennesker, Wiczkowski et al.,
Biotilgjengeligheten i plasma av nitrat og betanin fra Beta vulgaris rubra hos mennesker, Clifford et al., Eur J Nutr. feb. 2016, doi: 10.1007/s00394-016-1173-5
Patofysiologien ved irritabel tarm-syndrom, Holtmann et al., The Lancet, oktober 2016, DOI: 10.1016/S2468-1253(16)30023-1
Betennelsens rolle ved irritabel tarm-syndrom (IBS), Qin Xiang Ng et al., J Inflamm Resp., sep. 2018, doi: 10.2147/JIR.S174982
Inntak av rødbetjuice påvirket tarmmikrobiotaen og betennelse positivt, men forbedret ikke funksjonelle resultater hos voksne med langvarig covid-19: En pilotstudie med randomisert kontrollert design, Calvani et al., Clinical Nutrition, des. 2024
Betalainer: En narrativ oversikt over farmakologiske mekanismer som støtter det ernæringsmessige potensialet for helsefordeler, Martinez et al., Foods, nov. 2024, https://doi.org/10.3390/foods13233909
Mitokondrieavledede vesikler og betennelsesprofiler hos voksne med langvarig covid-19 som fikk rødbetjuice: Sekundæranalyse av en randomisert kontrollert studie, Marzetti et al., Int J Mol Sci., jan. 2025, doi: 10.3390/ijms26031224
BETALAINRIKT EKSTRAKT REDUSERER UBEHAG FORBUNDET MED ARTROSE, Pietrzkowski et al., 2007, https://scholar.google.com/scholar_lookup?journal=New. Med.&title=Influence of betalin-rich extracts on reduction of discomfort associated with osteoarthritis&author=Z. Pietrzkowski&author=B. Nemzer&author=A. Spórna&author=P. Stalica&author=W. Tresher&volume=1&publication_year=2010&pages=12-17&
(10) Terapeutisk bruk av betalainer: En oversikt, Madadi et al., Plants, sep. 2020, doi: 10.3390/plants9091219
(11) «Beet» forkjølelsen: Tilskudd av rødbetjuice forbedrer perifer blodstrøm, endotelfunksjon og antiinflammatorisk status hos personer med Raynauds fenomen, Shepherd et al., J Appl Physiol., juli 2019, doi: 10.1152/japplphysiol.00292.2019
(12) Dehydrogenering av betacyaniner i oppvarmede betalainrike ekstrakter av rødbete (Beta vulgaris L.), Sutor-´Swiezy et al., Int J Mol Sci., jan. 2022, doi: 10.3390/ijms23031245
(13) Betennelsesmarkører ved depresjon: En metaanalyse av gjennomsnittsforskjeller og variasjon hos 5 166 pasienter og 5 083 kontrollpersoner, Osimo et al., juli 2020, Brain Behav Immun., doi: 10.1016/j.bbi.2020.02.010
(14) Betennelsesmarkører og behandlingsutfall ved behandlingsresistent depresjon: En systematisk oversikt, Yang et al., okt. 2019, Journal of affective disorders, https://doi.org/10.1016/j.jad.2019.07.045
(15)Depresjon og betennelse blant barn og ungdom: En metaanalyse, Colasanto et al., des. 2020, Journal of Affective Disorders, https://doi.org/10.1016/j.jad.2020.09.025
(16)Forskjeller mellom ungdomsdepresjon og friske kontrollpersoner i biomarkører knyttet til immun- eller betennelsesprosesser: En systematisk oversikt og metaanalyse, Li et al., feb. 2025, Psychatry Investig., doi: 10.30773/pi.2024.0295
Handle Vårt rødbetpulver i dag og løft prestasjonene dine
