Det er også velkjent at tarmmikrobiotaen spiller en avgjørende rolle for menneskers helse. Tarmmikrobiotaen har en svært viktig funksjon i reguleringen av det metabolske og immunsystemet. (Wang et al.) Når vi tenker på dette, forstår vi raskt hvor viktig en balansert sammensetning av vår tarmmikrobiota er. Og når vi snakker om tarmmikrobiota, må vi kjenne til de indre og ytre faktorene som former våre mikrobielle egenskaper. Spesielt miljøfaktorer som kosthold, helsetilstand og livsstil har stor innvirkning på tarmmikrobiotaen. Endringer i og sammensetningen av kostholdet vårt er kjent for å raskt kunne påvirke den metabolske funksjonen til tarmbakteriene våre. (Wang et al.)

Dysbiose i tarmmikrobiotaen sees ofte med redusert bakterie-rikdom og mangfold, samt en forstyrret sammensetningsbalanse mellom kommensale og potensielt patogene arter. Dysbiose er knyttet til enterobakterie-avhengige lidelser som allergiske reaksjoner, depresjon, hypertensjon, diabetes mellitus og inflammatorisk tarmsykdom. (Wang et al.)

Rødbete (Beta vulgaris L.) er rik på fytokjemikalier som fiber, polyfenoler og betalainer. Den viktigste betalainen i rødbete er betanin, en betacyanin. Tarmmikrobiotaen produserer enzymer som ß-glukosidaser og glykosid hydrolaser, som kan metabolisere fytokjemikalier til SCFAer. Inntak av rødbete har vist seg å regulere tarmmikrobiotaens metabolisme og produksjon av SCFAer. Siden spesielt bakterier som Bifidobacterium og Bacteroides produserer de spesifikke enzymene for å metabolisere betalainer, kan responsen på rødbete avhenge av tarmens enterotype. (Ko et al.)

Enterotyper defineres av forskjellige klynger av den menneskelige tarmmikrobiotaen. Disse kategoriseres basert på kjernebakterier som Bifidobacterium, Faecalibacterium, Bacteroides osv. Nyere forskning antyder at individer kan ha ulike metabolske responser på samme kosthold, på grunn av en forskjellig enterotype. Dette viser igjen hvor viktig personlig tilpasset ernæring er, både for friske individer og i terapeutiske sammenhenger. (Ko et al.)

Det er velkjent at tarmmikrobiotaen har stor innflytelse på kommunikasjonen mellom mage-tarmkanalen og sentralnervesystemet gjennom biokjemiske metabolitter som serotonin, SCFAer og tryptofan. Lavere nivåer av SCFAer er observert hos personer med depresjon (Verma et al.). Eksisterende litteratur antyder også at tarmmikrobiotaen kan påvirke hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-aksen. HPA-aksen koordinerer den adaptive stressresponsen, og en svekket funksjon ser ut til å føre til angst- og depresjonslidelser, ofte assosiert med forhøyede nivåer av kortisol og inflammatoriske mediatorer (Simpson et al.).

De siste årene har flere studier hatt som mål å undersøke påvirkningen av rød rødbete på tarmmikrobiotaen.

Wang et al. undersøkte i 2022 endringer i tarmmikrobiotaen etter en 14-dagers periode med inntak av rød rødbete hos friske mennesker. 18 friske deltakere (13 kvinner, 5 menn) ble rekruttert. To uker før studiens start ble deltakerne bedt om å unngå mat som inneholder betalain. I løpet av den 14 dager lange intervensjonsperioden konsumerte deltakerne 30 ml rødbetekonsentrat hver dag. Avføringsprøver ble samlet inn ved start (BL), etter 3 dager (D3) og 14 dager (D14). Antropometriske målinger ble utført ved første besøk. Studien viste ingen signifikante endringer i alfa- og beta-diversitet mellom BSL, D3 og D14 prøver. Men det ble observert markante endringer i forekomsten av spesifikke taksa (f.eks. Romboutsia og Bacteroidales), samt en økning i A. munciniphila (som er omvendt assosiert med fedme, betennelse og metabolske lidelser) og en nedgang i B. fragilis (potensielt enterotoksigen som kan føre til inflammatorisk diaré) populasjon.

De observerte også en økt produksjon av totale SCFAer, spesielt (iso)butyrsyre i avføringen. Surono et al. undersøkte effekten av rød rødbete på tarmmikrobiotaen hos prediabetiske indonesiske individer under vekttap. En randomisert dobbeltblind cross-over studie ble gjennomført med 15 (6 menn, 9 kvinner) prediabetiske (fastende blodsukker på 100–125 mg/dL; tilfeldig blodsukker på 140–199 mg/dL; BMI 25–27 kg/m2) frivillige.

De fikk:

1.) 50 % taromel + 50 % hvetemel

2.) disse produktene + probiotisk L. plantarum

3.) produktene fra 1.) med rødbete adsorbert i en periode på 2 uker med 2 ukers wash-out mellom hver periode. Avførings- og blodprøver ble samlet inn før og etter hver to-ukers intervensjon for hver behandlingstype. Den totale studiens varighet var 14 uker.

Resultatene viste stor individuell variasjon i responsen til tarmmikrobiotaen. Til slutt kunne individene deles inn i de med en mer robust mikrobiota og de med en mikrobiota som var mer utsatt for ernæringsmessige endringer.

Ko et al. undersøkte effektene av rødbetepulver (RP) og betaninproduksjon basert på enterotype. Derfor brukte de en modell for gastrointestinal fordøyelse og fekal fermentering. For enterotype-analysen rekrutterte de 30 friske koreanske deltakere (17 menn og 13 kvinner). De kunne dele deltakerne inn i undergrupper med dominerende enterotype:

Phocaicole, Prevotella og Bifidobacterium. Avføring ble samlet inn fra én representant for hver undergruppe og fermentert med rødbetepulver eller betaninpigment. Effekten av RP og BP som prebiotika på tarmmikrobiotaen avhang av enterotypen til de tre utvalgte deltakerne. Kun i S3-Bifidobacterium-prøven ble det påvist en signifikant endring i rikheten av mikrobielle taksa. Også S3-Bifidobacterium-klyngen viste en annen trend i endringer i tarmmikrobiotaen sammenlignet med de andre prøvene.

Hver enterotype (med og uten RP/BP-fermentering) viste ulik metabolsk aktivitet knyttet til SCFA-produksjon. Den største økningen i SCFA-produksjon ble funnet i S3-Bifidobacterium-prøven, mens S2-Prevotella-prøven viste en mindre endring i SCFAer. Resultatene fra denne studien indikerer at RP og BP gir enterotype-spesifikke responser i tarmmikrobiotaen og SCFA-produksjonen.

Adekolurejo et al. utførte en studie om problemet med mikrobiotaforstyrrelser på grunn av avvenning. 48 griser ble tilfeldig fordelt på en av fire dietter i 14 dager, etter en avvenningsperiode på 28 dager. Det var en basal kontroll-diett (con), en med 300 mg/kg sinkoksid (ZNO), og to forskjellige dietter som inneholdt rød rødbete. RB2 og RB4 ble laget ved å tilsette 2 % (20 g/kg) og 4 % (40 g/kg) pulverisert hel rød rødbete til den basale dietten.

Resultatene viste potensialet til rødbete for å modulere tarmmikrobiotaen (hos avvendte griser) ved å øke artsrikdom og forbedre lipidmetabolismen.

Calvani et al. oppdaget gunstige effekter av inntak av rødbetejuice på tarmmikrobiotaen hos voksne med langvarig covid. De inkluderte 25 deltakere i studien (15 juice, 10 placebo), og etter to ukers tilskudd hadde deltakerne som drakk rødbetejuice en større forekomst av bakterier med velkjente gunstige effekter sammenlignet med placebogruppen.

Flere studier har hatt som mål å undersøke påvirkningen av rød rødbete på vår tarmmikrobiota og dermed på helsen vår. Alt i alt kunne de ikke påvise signifikante endringer i alfa- og beta-diversitet. Men signifikante endringer i spesifikke taksa ble oppdaget, samt en økning i produksjonen av kortkjedede fettsyrer (SCFA). Det ble også vist at menneskelig mikrobiota kan deles inn i ulike enterotyper, som ser ut til å reagere mer eller mindre sensitivt på inntak av rød rødbete. Den største økningen i SCFA-produksjon etter inntak av rød rødbete ble observert i Bifidobacterium-enterotypen, som syntes å være den mest sensitive enterotypen for rød rødbete. Dessverre viser studiene flere begrensninger, da de alle har et lite antall deltakere og kun kortsiktige resultater ble observert.

Studiene viste potensialet ved inntak av rød rødbete ved å øke produksjonen av SCFA og ved en gunstig modulering av tarmmikrobiotaen. Begge deler kan føre til ulike helsemessige fordeler og kan forebygge en rekke inflammatoriske sykdommer som inflammatorisk tarmsykdom og syndrom, samt depresjon, diabetes mellitus og en mengde forskjellige metabolske lidelser. Videre forskning må undersøke langtidseffektene av rød rødbete på tarmmikrobiotaen (spesielt på ulike enterotyper) og de fysiologiske konsekvensene for tarmen og vertens organisme.